|
Behandlingsformer
Den eneste måten å bekjempe PTSD på, slik jeg ser det, er å jobbe seg gjennom traumene slik at en klarer å leve med minnene. Det høres kanskje enkelt ut, men for den som har erfart det, vet at veien hjem er både lang, kronglete og smertefull. Slik jeg ser det, kan medikamenter være en nødvendighet i tillegg til samtaleterapi, for å roe ned tanke- og følelseskaos, depresjoner, angst og søvnproblemer i forbindelse med PTSD, men det vil aldri kunne være en kur for lidelsen. For å klare å ta i mot behandling, med det mener jeg være psykisk sterk nok til å takle selve traumebearbeidelsen, vil mange kunne trenge medisinering, men piller må aldri bli et substitutt til tanke- og følesesbearbeidelsen. Så lenge de vonde opplevelsene ikke er tatt fram, følt- og kjent på og lagt bak en, vil symptomene alltid komme tilbake når en slutter på medikamentene. Dette er iallefall min bitre erfaring.
Jeg vil igjen understreke at jeg ikke har medisinsk bakgrunn, men snakker om min personlige erfaringer. Utifra disse, sier jeg fra hjertet: bruk gjerne medisiner som hjelp på veien, men la de ALDRI bli en aleneståennde behandlingsform. Diskuter problemene med fastlegen og la han/henne stå for en eventuell medisinering som passer for dine symptomer, og sørg for å få henvisning til psykolog eller psykiater som er spesialist på traume-/krisebehandling. Selv føler jeg at jeg har mistet flere verdifulle år fordi jeg gikk til behandlere som ikke hadde erfaring innenfor området. Etter at jeg har funnet den spesialisten jeg så sårt har trengt i alle disse årene, har jeg endelig begynt å se lys i enden av tunnelen igjen. Hvilken ubeskrivelig følelse dette er, kan ikke settes ord på, men jeg håper at min historie kan være med på å hjelpe andre til å søke/få den hjelpen de er avhengige av, raskere enn jeg gjorde. Personlig har jeg hatt størst utbytte av EMDR-teknikken i kombinasjon med teknikker for å dempe virkningen av mareritt og flashbacks, men vi er alle forskjellige og alle må i samråd med sakkyndige finne ut hvilken behandlingsform som passer dem best.
Felles for alle PTSD-rammede, er likevel viktigheten av fysisk aktivitet. Selv om det kan føles uoverkommelig å komme i gang, er det bevist at fysisk aktivitet demper symptomene og gir større overskudd til å leve og bearbeide sykdommen.
Jeg ønsker dere alle av hele mitt hjerte at mine erfaringer og informasjonssider, kan være et medvirkende skritt på veien til at du søker hjelp. Det kan føles tøft og uhåndterlig når du står midt oppi sykdommen, men jeg er overbevist om at dersom man klarer å stå løpet, får man uendelig mye igjen. Ikke bare blir man sterkere, men forhåpentligvis blir man et enda bedre medmenneske med større innsikt og ydmykhet til andre, til livet, men ikke minst seg selv!
Lykke til!
Oversikt over behandlingsformer
Tilbake til forsiden |